Bøker

“Livet og døden. Kristne perspektiver på bioetikk”

Verbum Akademisk 2023. Fra forlagets omtale: “Når noe i livet står på spill, er møtet med helsetjenesten av stor betydning. Ofte må vanskelige valg fattes, noen ganger på kort varsel. Ny bioteknologi bringer med seg nye dilemmaer. Derfor er vi avhengige av en gjennomtenkt etikk. 

Morten Magelssen tar utgangspunkt i det kristne verdigrunnlaget når han i denne boken belyser sentrale etiske temaer innen bioteknologi og medisin. Noen ganger handler dette om konkrete beslutninger som gjelder liv eller død. Oftere handler det om livet og døden, i vid forstand.”

Søren Holm anmeldte boken i Tidsskrift for Den norske legeforening:

Der er ingen mangel på bøger om kristen etik eller kristen bioetik / medicinsk etik. Så har vi brug for endnu én? Ja, hvis det er Morten Magelssens nye bog Livet og døden – Kristne perspektiver på bioetikk. Den adskiller sig nemlig positivt fra den gennemsnitlige bog om kristen medicinsk etik på en række måder. (…) Bogen behandler alle standardemnerne i den medicinske etik og bør stå på boghylden hos enhver læge med interesse i medicinsk etik. Det er ikke en opslagsbog med hurtige svar, men en fordybelsesbog. Uanset om man opfatter sig selv som kristen eller ej, vil man som læser blive udfordret til at tænke dybere om de etiske spørgsmål man møder som læge og aktiv medborger.

Svein Granerud anmeldte boken i Dagen:

Jeg leste med stor interesse kapitlet om «Å lage barn i bioteknologiens tidsalder» (…) Igjen imponeres jeg over Magelssens evne til å reise tydelige problemstillinger og til å argumentere både offensivt og respektfullt inn i en svært sensitiv debatt.

Dette er ikke en bok en bare legger til side når den er ferdiglest. Her har vi tilgjengelig en imponerende mengde sakkunnskap og etiske refleksjoner som er lærerike og stimulerende.

Morten Magelssen er forbilledlig i sin vilje og evne til å forstå dem som tenker og konkluderer annerledes enn hva kristen etikk leder til. Denne tilnærmingen har gitt ham respekt langt utover kristne kretser, og vi andre bør etter beste evne følge etter.

Innenfor biomedisin er det en stadig utvikling, og konsekvensene berører oss alle. Derfor trenger også vi «alminnelige mennesker» kunnskap som gjør oss i stand til å delta i en – i bokstavlig forstand – livsnødvendig samtale. Magelssens bok er et viktig bidrag til nettopp dette.

Magdalene Thomassen ga boken positiv omtalte i St. Olav:

en velskrevet, innholdsrik og lærerik gavepakke for lesere som er engasjert i tematikken uten å ha fagkunnskaper på området. … [Det er] nesten forbløffende hvordan lesningen drives fremover som, ja, rent ut spennende. Forfatteren er en svært god formidler og hans engasjement smitter.

Fra Knut Alfsvågs anmeldelse hos Minerva:

Det er særlig tre positive aspekter ved denne boken jeg har lyst å framheve. For det første er den velskrevet og informativ, og klarer å formidle også nokså kompliserte problemer på en forståelig måte. For det andre er det en styrke å få en framstilling av disse ting skrevet av en medisiner som også har klinisk erfaring som lege. Det gir både faglig trygghet og den erfaringens tyngde som følger av å ha kjempet med noen av problemene i den kliniske hverdag. Det gjør at boken er velgjørende fri for karikaturer av dem som argumenterer annerledes og kommer til andre konklusjoner enn forfatteren selv. Han vet at mye av det kan skriver om, ikke er enkelt, og at mennesker kan kommer til ulike konklusjoner uten at det betyr at de mangler etisk innsikt og grundige refleksjoner.

For det tredje ser jeg også gevinsten ved å vente med de prinsipielle drøftelsene til slutt. Det gjør at han kan gå inn i de ulike problemstillingene med et åpent sinn og uten ferdige konklusjoner. Boken preges av vilje til dialog uten at det går på bekostning av forfatterens argumentasjon for egne standpunkt – vi merker hvor han vil. Kanskje boken på denne måten kan bidra til etisk debatt over livssynsgrensene, og det vil i så fall være positivt – vi trenger den debatten. Magelssen gjør bl.a. et hederlig forsøk på å få abortdebatten ut av skyttergravene. Kunne vi her få en debatt preget av Magelssens saklighet og vilje til å finne det beste også i deres argumentasjon som han er dypt uenig med, ville mye være vunnet.

Fra Svein Aage Christoffersens anmeldelse i Vårt Land:

En rekke av de mest utfordrende spørsmålene krever inngående kjennskap til avanserte former for medisinsk teknologi og behandling. Magelssen er imidlertid en kyndig og pedagogisk veileder inn i medisinens krevende landskap. Boken er svært velskrevet og faktisk forbløffende lettlest, problemene tatt i betraktning. Den er også spekket med gode resonnementer og vurderinger som det ikke er vanskelig å ta til seg.

Lars Kolbeinstveit anmelder boken i Dag og Tid, og konkluderer med at “Magelssen maktar å gjere kristne perspektiv på bioetikk relevante og tilgjengelege på eit allment nivå”.

Intervju med meg om boken og kort bokomtale v/Lars Johan Materstvedt, i Vern om livet. Materstvedt uttaler:

Denne boken er obligatorisk lesning for alle som er engasjert i vår tids mest presserende og komplekse bioetiske problemstillinger. (…) Selv om den har en kristen ‘overbygning’, er boken en gullgruve av informasjon og argumentasjon som vil være av stor verdi også for dem som ikke bekjenner seg til noen tro eller religion. (…) Bokens tittel til tross, det som i hovedsak bærer fremstillingen er Magelssens utdanning i både medisin og filosofi. Han klarer å kombinere disse til tider svært forskjellige fagene på en måte som få andre makter. Det gir en rekke nye, og også uvante, perspektiver på spørsmål som i helt bokstavelig forstand dreier seg om liv og død.

“Hva vil vi med fosterdiagnostikken? Fosterdiagnostikkens etikk”

Cappelen Damm Akademisk 2021. Fra forlagets omtale: “Fosterdiagnostikk er den bioteknologien som har vært mest debattert i Norge: Hvor mye skal vi kunne vite om og bestemme over egenskapene til fremtidige barn? Hvilken verdi har et liv med funksjonshemming? Når får et menneskeliv rett til beskyttelse?

Ultralydbildet er for mange «det første møtet» med et fremtidig barn. Men det kan også gi oss vanskelige valg om fremtidig liv og død. Denne boken drøfter de etiske aspektene ved fosterdiagnostikk. Boken presenterer ulike former for fosterdiagnostikk og drøfter disse i lys av fire sentrale prinsipper i bioetikken: velgjørenhet, ikke skade, rettferdighet og autonomi. I tillegg drøfter den utfordringer for fremtidens fosterdiagnostikk.

Hva vil vi med fosterdiagnostikken? klargjør etiske aspekter og argumenter som er viktige for helsepersonell, og for alle som er opptatt av utviklingen av helsetjenester, helsepolitikk og samfunn. Den handler nemlig om hvem som skal bli fremtidige borgere og hva vi skal vite om dem.”

Fra Kristin Clemets anmeldelse hos Minerva:

De som kjenner forfatterne fra før, vet at de har et ståsted, men dette er ikke noe de prakker på leseren. De legger frem argumentene og ønsker at vi skal trekke våre egne konklusjoner selv. (…) Boken er velskrevet og velstrukturert. (…) Et stort materiale er komprimert til en ganske liten bok som både fagfolk og lekfolk kan ha glede og nytte av. For våre lovgivere burde den være obligatorisk.

Fra Benedicte Paus’ anmeldelse i Tidsskrift for Den norske legeforening:

Den historiske oversikten er spennende og belyses med sitater fra fagfolk og politikere. (…) Med sine etiskfaglige analyser er boken lærerik for leger. Den er skrevet av noen av våre fremste medisinske etikere, som er aktive i den offentlige debatten og har stor kunnskap. (…) Boken går dypt i problemstillingen og kan anbefales til leger, andre helsearbeidere, journalister og beslutningstakere.

Mona Pedersen Unneruds anmeldelse i Bioingeniøren:

Boka «Hva vil vi med fosterdiagnostikken?» er en aktuell bok, som for øvrig burde ha kommet i fjor, siden den gir en svært god innføring i de ulike etiske aspekter og utfordringer som vil komme i kjølvannet av de historiske endringene i Bioteknologiloven (vedtatt i mai 2020). (…) De tre forfatterne viser kunnskap, forståelse og et genuint engasjement rundt tema. De sier selv at subjektive synspunkter kan skinne gjennom, men boka bærer ikke preg av det og er helt uten moralsk pekefinger. De overlater til leseren selv å gjøre seg opp en mening om fosterdiagnostikk basert på egne verdier. Boka burde leses av alle folkevalgte, alle som jobber innen fostermedisin og alle øvrige interesserte.

Fra Eirik Steenhoffs anmeldelse i Dagen:

26. mai 2020 ble en merkedag for bioetikken i Norge. Da vedtok Stortinget revideringer av bioteknologiloven i kraftig liberaliserende retning. For de av oss som savnet en grundigere betenkning den gangen, kommer boken Hva vil vi med fosterdiagnostikken? ikke en dag for tidlig.

Fra Andreas Nydals anmeldelse i Inter Medicos:

Boken løfter debatten til nivået den burde foregått på (…) Forfatterne søker å ivareta selvforståelsen til begge parter, og holder en beundringsverdig nøktern tone. (…) Dette er en uhyre viktig bok som tilgjengeliggjør komplekse problemstillinger i en lettfattelig form.

“Etikk i helsetjenesten”

Fagbok i helseetikk der jeg er hovedredaktør og medforfatter på fire kapitler. Hovedvekt på klinisk etikk, men dekker også andre hovedområder i helseetikken, slik at den er egnet som lærebok på medisinstudiet og andre helsefagstudier. Gyldendal Akademisk (2020).

Fra Eli Bergs anmeldelse i Utposten:

Boken vil kunne egne seg svært godt både for leger og andre helsepersonellgrupper, så vel i studiet som i videre- og etterutdanning innenfor medisin og helsefag. Men ikke minst viktig: Den kan sterkt anbefales for aktive klinikere – og da både som lesning «fra perm til perm», men den kan også fungere godt som oppslagsbok.

Fra Else M. Thyness’ anmeldelse i Ergoterapeuten 3/2020:

“Etikk i helsetjenesten” er en velskrevet, interessant bok som tar for seg mange aspekter ved etikk. Etter min mening er den meget relevant både for ergoterapeuter og andre yrkesgrupper innen helsesektoren.

Kristine Bærøe anmeldte boken for tidsskriftet Michael (3/2021):

[B]okas mange spesifikke tematikker vil kunne bidra til å utvikle studentenes evne til å gjenkjenne etiske hensyn i helsefaglige kontekster (…). Boka redegjør også godt for analyseverktøy, refleksjonsgrupper og arbeid i kliniske etikkomiteer. Dette er til hjelp for studentenes evne til å nå etiske konklusjoner (…). Redaktørene har også tatt et vellykket grep ved å sikre leseren et minimum av kjennskap til den teoretiske etikk-litteraturen, sørge for analy­tisk klarhet i stoffet ved å definere sentrale begreper, samt ved å legge til rette for en pedagogisk og engasjerende utforming av samtlige kapitler. Kapitlene starter med beskrivelsen av et ‘case’ som fanger den praktiske relevansen av den påfølgende teksten.

“Dødshjelp i Norden? Etikk, klinikk og politikk”

Vitenskapelig antologi med perspektiver mot legalisering av dødshjelp. 15 kapitler med bidragsytere fra de nordiske land samt Nederland. Utgitt som open access, slik at hele boka er åpent tilgjengelig for nedlastning. Jeg er medredaktør og har skrevet/bidratt til tre kapitler. Cappelen Damm Akademisk (2020).

Fra Målfrid H. Bjørgaas’ anmeldelse i Utposten:

Som forventet er boka både grundig og saklig. At den samtidig er spennende og drivende å lese var kanskje litt mer uventet. (…) Et “must” for fagfolk involvert i liv- og død-problematikk, journalister, politikere og andre engasjerte dødshjelpsdebattanter!

Fra Bente Sandvigs anmeldelse i Fri Tanke (1/2021):

Enten man er for eller mot legalisering av aktiv dødshjelp, kan jeg anbefale å lese Dødshjelp i Norden. (…) Redaktørene har et klart ståsted, de er mot aktiv dødshjelp, men bidrar først og fremst med å rydde debatten og gi et kunnskapsgrunnlag.

Lars Ø. Ursin i Tidsskrift for Den norske legeforening er mer kritisk:

Boka er gjennomgående velskrevet og lettfattelig (…) I boka fremstår ikke tittelspørsmålet om dødshjelp som et vanskelig etisk spørsmål. Bidragsyterne i boka er tilsynelatende skjønt enige om at dødshjelp bør forbys, og graviterer gjennomgående og som lovet mot det som peker mot forbud. Bidragene dreier seg først og fremst om å vise hvorfor og hvordan vi etisk, sosialt, medisinsk og politisk best klarer oss uten dødshjelp. Om alt dette står det stort sett fine og fornuftige ting, og fortjenstfullt løftes det kliniske perspektivet frem.

“Menneskeverd i klinikk og politikk. Bioetikk i lys av kristen tro”. Lunde Forlag 2013. 3. opplag 2020.

Denne boken regner jeg nå som “utdatert” – les heller min nye bok “Livet og døden” (2023) for mine perspektiver på en kristen medisinsk etikk/bioetikk.

Omtale i Vårt Land (Johannes Morken):

Lege Morten Magelssen har i den poengterte og velskrivne boka Menneskeverd i klinikk og politikk summert opp utviklinga. Boka har som føremål å formulere ein bioetikk i lys av kristen tru. Her er tankevekkjande og svært opplysande stoff både om abort, reservasjonsrett, assistert befruktning, gen- og bioteknologi og dødshjelp. Magelssen informerer, reflekterer og argumenterer på ein måte som burde vinne gjenklang langt utanfor krinsane som står bak utgjevinga (…)

Anmeldelser: Bioingeniøren (Kristin Løes); Dagen (Kjell Skartveit); Fast Grunn (Magnus Nordstrand); GENialt (Berge Solberg); Krigsropet (Jan Risan); Moss Avis (Boe Johannes Hermansen); Norsk filosofisk tidsskrift (Ole Martin Moen); Steg (Tom Arne Møllerbråten); St. Olav (Gunnar Grøstad Johnson); Sykepleien (Liv Wergeland Sørbye); Tidsskrift for Den norske legeforening (Hanne S. Valeur).

Doktoravhandling:

“Life, Medicine and Human Fulfilment. End-of-Life Decisions in Light of a Revised Natural Law Theory” (2014). Fra bedømmelseskomiteens vurdering:

“Magelssen’s study is original, well-argued, and well-written. … the committee considers the dissertation as an excellent study of new natural law theory that adds important dimensions to the ethics of end-of-life decisions.”

Bokkapitler:

Magelssen M., Shaw, J. “Intentions of physicians and end of life team”. I: Emmerich, Mallia, Gordijn, Pistoia (red.), Contemporary European Perspectives on the Ethics of End of Life Care. Springer, 2020.

Magelssen M. “Er prioritering forenlig med helsepersonells profesjonsetikk?” I: HS Aasen, B Bringedal, K Bærøe, AM Magnussen (red.), Prioritering, styring og likebehandling. Utfordringer i norsk helsetjeneste. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2018, s. 140-165.

Magelssen M. “How details matter morally in the debate on conscientious objection. The case of Norway”. I: Frewer, Bergemann & Jäger, Jahrbuch Ethik in der Klinik 9, Würzburg: Königshausen & Neumann, 2016, s. 343-350.

Magelssen M. “‘Skrevet i hjertet’. Vårt indre moralske kompass”. I: “Troverdig tro”, red. Morten Dahle Andersen. Oslo: Luther forlag, 2010.