Livets slutt

Etikk ved livets slutt er etter min mening “indrefileten” i den kliniske etikken, og det er et tema jeg ofte underviser om, både ute i helsetjenesten, på medisinstudiet og på vårt etter- og videreutdanningsemne SME4210. Moderne medisin har gjort det nødvendig at vi ofte må stille oss spørsmålet om “nok er nok”, og om vi står i fare for å overbehandle pasienter når livet nærmer seg slutten. Det motsatte problemet – underbehandling – er like ille, men overbehandling forekommer hyppigere. Hvorfor?

Dødshjelp er et tema som opptar meg. (Du kan se et foredrag jeg holdt om dødshjelp her). Jeg mener det finnes klare og viktige grenseoppganger i dette feltet – begrensning av livsforlengende behandling er for eksempel noe helt, helt annet enn dødshjelp. Jeg har utført det jeg mener er den mest presise befolkningsundersøkelsen om holdninger til dødshjelp: “Attitudes towards assisted dying are influenced by question wording and order: a survey experiment” (BMC Medical Ethics). Selv er jeg kritisk til innføring av dødshjelp, og har vært medredaktør for det som nok er den grundigste samlingen av argumenter og perspektiver mot legalisering av dødshjelp, “Dødshjelp i Norden?” (2020), åpent tilgjengelig her.